Tilgift er blitt en tillatt markedsføringsform

Tilgift betyr at den som kjøper en vare eller tjeneste får med en ekstra ytelse på kjøpet. Tilgift har tidligere vært forbudt, men er gjennom den nye loven nå blitt en tillatt markedsføringsmetode. Tilgift reguleres i dag av de generelle bestemmelser som forbyr villedende og urimelig markedsføring. Markedsføringsloven er tilgjengelig på adressen http://www.lovdata.no/all/nl-20090109-002.html.

Det er således antatt at tilgift der all eller det meste av markedsføringen vektlegger tilgiften og ikke hovedvaren, vil være ulovlig etter de generelle bestemmelser. Videre fastsetter loven at utlodning, konkurranser og liknende som er betinget av kjøp av en vare eller tjeneste, ikke er en tillatt markedsføringsmetode. Derimot vil en konkurranse det er gratis å delta i, og der vinneren får rabatterte priser på en vare eller tjeneste, være tillatt.

Ved bruk av tilgift krever loven at markedsføreren klart opplyser om vilkårene for å kunne motta tilgiften. Eksempelvis må det opplyses om eventuell tidsbegrensning i adgangen til å motta tilgift, eller hvorvidt tilgiften er betinget av kjøperens alder.

Kuponger som gir rabatt på kjøp av varer eller tjenester har store fellestrekk med tilgift, Rabattkuponger er ved den nye loven stort sett en tillatt markedsføringsmetode.

En spesiell type rabattkupong er samlemerkene. Dette kan være kuponger som stemples hver gang man kjøper noe, og som etter et visst antall stempler gir en gratis ytelse, eller kan være kuponger man må samle flere av for å oppnå en fordel. Samlemerker er tillatt dersom kjøperen får reduksjon i pris på den ytelse samlemerkene er delt ut eller stemplet i forbindelse med kjøp av. Bleiekort og bilvaskkort er eksempler på tillatte samlemerker.

Derimot er samlemerker som gir rett til en annen ytelse enn den samlemerket deles ut eller stemples i forbindelse med kjøp av, etter loven ikke tillatt. Det gjøres oppmerksom på at denne delen av loven per i dag ikke har trådt i kraft. Her vil det kunne komme endringer eller presiseringer gjennom forskrift. Det legges opp til at det eksempelvis ikke skal være tillatt å gi bort en gratis DVD dersom man får 5 stempler i bleiekortet eller bilvaskekortet. Samtidig legges det opp til at det likevel skal være tillatt å dele ut bonuspoeng ved kjøp av varer og tjenester, forutsatt at bonuspoengene kan tas ut i kontanter slik tilfellet for eksempel er for Trumf.

I praksis betyr dette at tilgift er tillatt ved å gi bort en vare ved kjøp av en annen vare. Det er videre tillatt å gi bort mer av den vare som kjøpes ved gjentatte kjøp av samme vare, som eksempelvis ved bleiekort. Det ligger derimot ikke an til å bli tillatt å gi bort en vare betinget av at kunden først har kjøpt flere ulike varer eller tjenester. Bonuspoeng ved kjøp av varer og tjenester er likevel tillatt forutsatt at bonuspoengene kan tas ut i kontanter.

Reglene for markedsføring som er egnet til å påvirke barn er strammet inn

Markedsføringsloven inneholder spesialbestemmelser til beskyttelse av barn. ”Barn” skal i denne sammenheng forstås som personer under 18 år, likevel slik at jo yngre et barn er, jo strengere skal reglene praktiseres. Reglene om barn regulerer ikke bare markedsføringstiltak rettet spesielt mot barn men omfatter all markedsføring som etter sin art eller etter det produkt som markedsføres, er egnet til å påvirke barn. Begrunnelsen for spesielt strenge regler på området er at barn er lettere å påvirke og at barn i større grad enn voksne er ukritiske til markedsføring.
Reglene for markedsføring egnet til å påvirke barn medfører at markedsføringen må presenteres slik at barnet oppfatter at markedsføringen nettopp er markedsføring. Dette stiller eksempelvis strenge krav til markedsføreren ved bruk av spill og interaktive internettsider som inneholder markedsføring.

Tilsvarende vil de generelle reglene som forbyr villedende eller aggressiv og utilbørlig reklame tolkes ekstra strengt når markedsføringen er egnet til å påvirke barn. Opplysninger som presenteres i markedsføringen må således inneholde alle vesentlige opplysninger og opplysningene må være klare og utvetydige. Markedsføreren må her eksempelvis ta høyde for at barn neppe vil forstå ironi.

Reklamen må heller ikke være skremmende, inneholde sex, vold og rus eller spille på barnas dårlige samvittighet eller selvtillit. Markedsføring av slankeprodukter eller undertøy egnet til å påvirke barn, vil kunne falle inn under disse kategoriene.

Tilsvarende vil reklame som oppfordrer barn til lovbrudd, farlig atferd eller brudd på vanlige sikkerhetsnormer normalt også utgjøre ulovlig markedsføring.

Reglene medfører også at reklame som spiller på barns trang til å samle, kan være ulovlig etter de strengere vurderinger som skal gjøres for markedsføring som er egnet til å påvirke barn. Eksempelvis vil leketøy i en samleserie tilbudt som tilgift til et produkt kunne innebære overtredelse av loven.

Loven inneholder et forbud mot direkte kjøpsoppfordring rettet mot barn. Det kan fremstå som uklart hvor grensen for forbudet går. Det er i henhold til lovens forarbeider i alle fall klart at imperativ av typen ”kom og kjøp” er forbudt. Den nærmere grense må nødvendigvis utvikles gjennom praksis. I denne vurderingen må det her som ellers tas hensyn til at barn er mer ukritiske enn voksen og at barn er mer tilbøyelig til å forstå ordbruk bokstavelig. Typen medium som nyttes vil også i praksis ha betydning, eksempelvis vil tv-reklamer generelt sett virke sterkere og således i praksis bedømmes strengere enn trykte annonser.

Markedsføringsloven forbyr dessuten reklame som oppfordrer barn til å mase på foreldre eller andre voksne til å kjøpe annonserte produkter til barna.